Fra 4G- til 5G-skole
4G-skolen
(OBS! Mesteparten av dette innlegget er skrevet av min kollega Thomas Friis-Michelsen - basert på vårt konsept om generasjonene innen norsk skole)
4G-skolen introdusert midt på 1990-tallet med internatts inntog kjennetegnes ved sitt krav til forbedring. Vi må alle ustanselig bli bedre – elever, lærere, skoleledere - og alle andre som jobber i skolen. Denne forbedringen har vi valgt å kalle «læring.» I 4G er vi på en «livslang læring» - alltid på utkikk etter måter å forbedre oss selv. En av dagens skoleguruer, nyzealandske professor i utdanningsledelse, Viviane Robinson, peker i denne forbindelse på at målet i skolen er «å oppnå en fremtidig (forbedret) tilstand hvor læring kan påvises.»
Vi utsetter oss for et konstant press for å oppnå denne «fremtidige tilstanden.» Er du ikke lei av å ustanselig «forbedre» elever, eller deg selv? Lei av å hele tiden måtte lære? Årsaken til stress er at vi er «her» - samtidig som vi ønsker å komme oss «dit.» Denne splittelsen river oss i stykker innvendig. Å leve med en slik splittelse er svært krevende. Det faktum at alle andre gjør det, gjør det ikke mindre vanvittig.
4G-skolen sin historie om forbedring er en løgn
Den amerikanske psykologen, Brad Blanton, sier at hovedårsaken til stress, depresjon og sinne, er å leve i en historie og lyve for å opprettholde den. Vi tenker på ting for mye og for alvorlig - og vi lider fordi vi førsøker å tilpasse verden til vår tenkning. Men den gode nyheten er at vi er frie til å endre oss, med en gang vi gir opp 4G-skolen sitt umenneskelige slit, for å bli bedre. Mange mennesker tror at hvis de ikke er stresset, så tar de ikke ansvar for livet sitt - men det motsatte er faktisk sant. I 5G er det naturlig å ta ansvar for sin indre tilstand til enhver tid.
Det som må avlæres er vanen med at verdibedømmelser overprøver erfaring. Når vi følger med på forestillinger i hodet, fremfor å følge med på signaler fra kroppen, så blir vi fanget i et bestemt utviklingsstadium, understreker Blanton. I 4G-skolen skiller vi barna bort fra sitt naturlige feedback-system, fordi det samme ble gjort med oss for lenge siden. Uten kontakt med dette feedback-systemet (eller signaler fra kroppen) så klarer ikke mennesker å ta vare på seg selv.
Kontakt med erfaringen
I overgangen til 5G-skolen vil mye handle om å ta vare på oss selv. Hva vi «burde gjøre» eller «lære,» kommer i bakgrunnen, samtidig som vi begynner å legge merke til hva som skjer i kroppen. Dette er helt naturlig for små barn - før vi begynner med vår «livslange læring.»
Det er ikke uten grunn at profesjonell terapi (for voksne) hovedsakelig handler om å hjelpe mennesker å få kontakt med erfaringen igjen. Vi lærte alle å avvise kroppens signaler da vi gikk på skolen - men det er gjennom kontakt med kroppen at man lærer hvordan man skal ta vare på seg selv. Den mest utfordrende delen for voksne mennesker (både i- og utenfor terapi), er å endre måten man styrer seg selv, avslutter Blanton. 5G-skolen handler om hvordan man styrer seg selv.
Måten man lærer om noe er faktisk å gjøre det. Man kan ikke gjøre krav på å vite noe uten å ha opplevd det selv. Dette er ikke ment som kritikk av boklæring som sådan, men erfaringen er modningen for barnet, det kommer man ikke utenom. Ved å ikke la barnet få velge selv - og erfare konsekvensene av sine valg - låser vi det fast i et bestemt utviklingsstadium (som vi har gitt navnet 4G). Vi skiller barnet bort fra sitt eget feedback-system. På den måten holder vi det fast i «barndommen», og etterpå er vi oppgitt over barnets «umodenhet», hvorpå vi roper på «mer disiplin.»
Er «bærekraft» løsningen?
Den britiske fysikeren, David Deutsch, peker på at en pessimistisk sivilisasjon er stolte av sine barns konformitet til «den rette atferd», og klager på enhver virkelig nyhet. Det er rimelig å anta at veldig mange tidligere sivilisasjoner møtte sin undergang fordi de ikke klarte å endre måten de styrer seg selv på. Hvordan vi oppfatter oss selv leder direkte til hvordan vi styrer oss selv.
I 4G sin pessimistiske oppfatning av mennesker ser vi oss selv som forbrukere eller «sløsere» som tar dyrebare ressurser og omgjør det til forbruk. Dette er sant om statiske samfunn. I 5G sin optimistiske oppfatning så er mennesker problemløsere – og skapere av den neste «ikke-bærekraftige løsningen» - og derfor også den neste utfordringen som må løses.
Deutsch oppsummere med å si at i den pessimistiske oppfatningen, så er evnen til mennesker som problemløsere en sykdom hvor bærekraft er løsningen (4G). I den optimistiske oppfatningen, så er bærekraft sykdommen og menneskene er løsningen (5G).
Hva er atferd et resultat av?
La oss se på rehabilitering av fanger i et fengsel – som en analogi til endring i et 4G-samfunn. Den britiske entreprenøren og selvhjelpseksperten, Peter Sage, skriver at en slik rehabilitering vil være ineffektiv hvis man kun forsøker å heve de innsattes kompetansenivå («skillset») og ikke deres tenkemåte («mindset»). Når man forstår at atferd er et resultat av tenkemåte – så vil en rehabilitering med fokus på kompetansenivå kun gi fangene flere verktøy til å fortsette med den samme atferden. Vi gjør dem med andre ord til «bedre kriminelle,» som de fleste statistikker vil vise i et 4G-samfunn.
5G-skolen er en endring i tenkemåte, eller sagt på en annen måte, en endring i hvordan vi ser på oss selv og hvordan vi styrer oss selv. Det er ikke tilfeldig at du leser dette - ettersom du har arbeidet hardt for å endre måten du ser på deg selv og styrer deg selv - og det takker jeg deg for. Vi går i en helt ny retning (5G), og du er en av de første, som betyr at du har hatt det vanskelig i 4G. Jobben du har gjort er særdeles viktig for oss alle, noe tiden som kommer vil synliggjøre for deg.
5G-skolen starter med lek
Den nederlandske kulturhistorikeren Johan Huizinga skriver at en ny kultur bærer preg av lek i sin fødsel. Leken står som uavhengig og utenfor det sanne og falske – det gode og det onde. Lekens betydning blir åpenbar når vi forstår at nettopp kampen/dramaet mellom det sanne og falske, det gode og det onde, er 4G. Videre sier Huizinga at kjernen til lek er frihet - og deretter følger et poeng som kanskje er overraskende for mange: lek skaper orden - er orden (peker mot 5G).
Huizinga skriver at man i leken forsøker å komme frem til den beste representasjonen av «noe», og dette lille glimtet av skapelse leder oss til en 5G-innsikt. Denne innsikten blir blant andre presentert av den skotskfødte psykiater og hjerneforsker, Iain McGilchrist. Han sier på sin egen nettside; «meningen med utdannelse er ikke å fylle noe inn i barna, men å la det slippe ut.» Vi har ikke lenger behov for å plassere noe der – men hjelper eleven til å se at det allerede er der.
Lek eller læring?
Den danske mediepedagogen Søren Baltzer Rasmussen tilsidesetter alt det utdannelsespolitiske når han spør disse tre spørsmålene: Hva ville skje hvis læring ikke var noe vi som samfunn målte på? Hva hvis leken var i sentrum og ikke læringen? Skal ikke skolen skape rom for at våre barn og ungdommer kan leke med kulturen - forandre den - og inngå i forandringsprosesser?
Baltzer Rasmussen viser til at ingen lenger vet hvordan arbeidslivet ser ut om 10 år - at dette er et innebygget paradoks - og en utfordring vi skal leke med. I skolesystemet kan vi leke med kulturen, forandre den, og sammen inngå i forandringsprosesser. Formålet er ny kulturdannelse og et endret lederbegrep - som betyr overføring av ansvarlighet fra institusjon til selvet. Vi leder oss selv i 5G-skolen.
Selvledelse
Den norske statsviteren, Dag Andersen, peker på at steget fra «trinn 4 til trinn 5» betyr at styringen utenfra overskrides og individet selv overtar. I 5G er selvledelse en grunnsten. Det finnes ingen annen vei til selvregulering og selvdisiplin enn frihet – med andre ord retten til å velge selv og erfare konsekvensene av sine valg. I 4G-skolen trenes man opp til å ikke ta hensyn til kroppen, med det resultat at barnet – over tid – ikke vil gjenkjenne kroppens behov. Uten å være til stede i kroppen er selvledelse umulig.
Den amerikanske sosialpsykologen, Jonathan Haidt, understreker i denne sammenhengen at kroppslige reaksjoner er nødvendig for å tenke rasjonelt. Det er kontakten med kroppen som gjør at barna oppdager hvordan de skal ta vare på seg selv. Når du er til stede i din egen kropp, vil dette føre til en styrking av immunsystemet. Kroppen elsker din oppmerksomhet. Sann tilstedeværelse i kroppen åpner også for en sterk grad av selvhelbredelse.
5G-skolen og kunstig intelligens (KI)
Nå som vi er sentrert i vår erfaring - kan vi bruke våre sinn som instrumenter for skapelse - i stedet for å bli brukt av sinnet. Det er med dette utgangspunktet at kunstig intelligens (som for eksempel ChatGPT) innlemmes i 5G-skolen. Min kollega i Gran-skolen, Dag Erik Asbjørnsen, påpeker at «kunstig» egentlig er feil ord, ettersom algoritmene er laget av mennesker. Han fortsetter med å si at KI i stedet burde stå for «kollektiv intelligens,» ettersom disse redskapene er summen av våre beste algoritmer.
Eleven inn i førersetet
VG forteller at en 18-årig elev, Andrea Holm Tanderø, brukte ChatGPT for å løse en oppgave i norsk historie, med tema 1800-tallet. Hun ble belønnet med en femmer. Dette er ikke juks, fordi eleven satt i førersetet, påpeker Dag. ChatGPT kom med mange forslag, men det var eleven som tok valgene. Hun lærte seg å manøvrere den kunstige intelligensen (KI) dit hun ønsket. Andrea er det frie subjektet som leder og KI er verktøyet som hun bruker. På denne måten kan vi si - at vi bruker vårt (kollektive) sinn som instrument for skapelse - i stedet for å bli brukt av sinnet.
I overskriften står det at 5G er «a new pattern of behavior» som er «ready for ChatGPT», som betyr at eleven skifter plass fra passasjersete til førersete. Individet blir ansvarliggjort gjennom å lede seg selv, og dette skiftet i tenkemåte (mindset) klargjør oss for bruk av ChatGPT eller kunstig intelligens. I 4G sin «kontroll-virkelighet» så er vi opptatt av å lære elevene hvor vi finner sannhet, men i 5G trenger vi ikke å vite hvor vi får sannhet fra. Det eneste vi trenger å vite er vår egen sannhet. KI hjelper oss å realisere - og demonstrere - denne sannheten.
Kommentarer