Kvanteverdenens RBG i kvante-kromodynamikk er et fenomen som er beskrevet og forklart mange ganger, blant annet her:
Kan vi tenke oss at det også er en form for kromodynamikk som til sammen former bevissthet? Innen neurovitenskap er det vanlig å definere bevisshet som en slags dark matter fordelt utover tre akser (det nederste eksemplet).
Nevrovitenskapens svar på hva menneskelig bevisshet er:
Først et lite glimt i en rapport som mener at våken-bevisste hjernetilstander balanserer på en knivsegg mellom stabilitet og kaos.
Forskning: Bevissthet støttes av nesten kritisk langsom elektrodynamikk i hjernebarken.
Så et nærdykk ned i en artikel om hva som kanskje skjer når bevisshet oppstår.
Abstract: Et sentralt spørsmål innen nevrovitenskap er hvordan bevissthet oppstår fra det dynamiske samspillet mellom hjernestruktur og funksjon. Her dekomponerer vi funksjonelle MR-signaler fra patologiske og farmakologisk induserte bevissthetsforstyrrelser til distribuerte mønstre av struktur-funksjonsavhengighet på tvers av skalaer: de harmoniske modusene til det menneskelige strukturelle konnektoret (=det samlede systemet av nevrale baner i en hjerne eller nervesystem). Vi viser at struktur-funksjonskobling er en generaliserbar indikator på bevissthet som er under toveis nevromodulatorisk kontroll. Vi finner økt struktur-funksjonskobling på tvers av skalaer under bevissthetstap, enten det er på grunn av anestesi eller hjerneskade, i stand til å skille mellom atferdsmessig utskillelige underkategorier av hjerneskadede pasienter, spore tilstedeværelsen av skjult bevissthet. Den motsatte harmoniske signaturen karakteriserer den endrede tilstanden indusert av LSD eller ketamin, og reflekterer psykedelisk-indusert frakobling av hjernefunksjon fra struktur og korrelerer med fysiologiske og subjektive skårer. Samlet sett avslører harmonisk dekomponering av konnektorer hvordan nevromodulasjon og nettverksarkitekturen til det menneskelige konnektoret i fellesskap former bevissthet og fordeler funksjonell aktivering på tvers av skalaer.
Forskning: Distribuerte harmoniske mønstre av struktur-funksjonsavhengighet orkestrerer menneskelig bevissthet. Distributed harmonic patterns of structure-function dependence orchestrate human consciousness | Communications Biology (nature.com)
Dette minner meg mistenkelig om bølgefunksjonen innen kvantemekanikken. Etter min mening forsvinner bevisstheten som tørr sand mellom fingrene, dersom man kun legger vekt på elektrisk overføring av nervesignaler, uansett frekvens, amplitude og puls. Det minner nemlig også om Platons hulelignelse. Man betrakter svake skygger av fenomenet bevissthet.
Hva med den filosofiske dimensjonen? La oss gjøre et eksperiment. Vi tar tre utvalgte kjente tenkere og analyserer deres syn på bevissthet (se Wikipedia for en oversikt over deres lære) fra tre forskjellige, men beslektede perspektiver.
George Gurdjieff, Jean Gebser, og Carl Gustav Jung om den menneskelige bevisstheten
George Gurdjieff:
George Gurdjieff:
Perspektiv: Gurdjieff utforsket tanken om at menneskelig bevissthet ikke begrenser seg til våre daglige tanker og erfaringer. Han hevdet at det virkelige menneskelige bevissthet er å finne i det ubevisste eller det Gurdjieff kalte "sub-bevisste." Han vektla behovet for selvbevissthet og personlig utvikling for å oppnå et høyere nivå av bevissthet.
Mål: Gurdjieffs mål var å hjelpe enkeltpersoner med å bevege seg fra en tilstand av søvnighet og mekaniskhet til en tilstand av selvbevissthet og våkenhet. Hans lære inkluderte praksiser som bevissthet om egne handlinger (selvminnelse) og arbeid med å overvinne automatiske reaksjoner.
Perspektiv: Gebser utviklet teorien om "bevissthetens strukturer" og mente at menneskelig bevissthet har gått gjennom ulike faser gjennom historien, fra det arkaiske til det magiske, det mytiske, det mentale, og til slutt det integrale. Han argumenterte for nødvendigheten av å integrere disse strukturene for å oppnå helhetlig bevissthet.
Mål: Gebser's mål var å fremme en forståelse av bevissthet som transcenderer lineære tankemønstre. Han så på integrasjonen av disse strukturene som avgjørende for å skape et samfunn preget av enhet og helhet.
Perspektiv: Jung utforsket det kollektive ubevisste og arketyper som universelle symboler som manifesteres i drømmer, myter, og kulturer. Han introduserte begrepet "individuasjon," som er prosessen med å realisere ens potensial og integrere ubevisste aspekter av selvet.
Mål: Jung's mål var å hjelpe individet med å utforske og forstå det ubevisste for å oppnå en tilstand av psykologisk helhet. Individuasjon representerer en selvrealiserende prosess der man oppnår harmoni mellom bevisst og ubevisst.
Likheter og Forskjeller:
Likheter:
Alle tre legger vekt på viktigheten av å forstå det ubevisste og arbeide mot en helhetlig tilstand av bevissthet.
De erkjenner at daglig bevissthet ikke utgjør hele bildet og at det er nødvendig å utforske dypere lag av psyken.
Målene deres inkluderer ideen om selvutvikling, bevissthet og integrasjon av ulike aspekter av psyken.
Forskjeller:
Gurdjieffs tilnærming er ofte mer praktisk og hands-on, med vekt på daglige praksiser for å øke bevisstheten. Gebser legger vekt på å forstå utviklingen av bevisstheten gjennom historien, mens Jung fokuserer på individuell psykologisk utforskning.
Gebser's teori om bevissthetens strukturer er mer historisk og kulturelt orientert enn Gurdjieffs individuelle tilnærming.
Jung bringer inn elementer som arketyper og det kollektive ubevisste, mens Gurdjieff og Gebser fokuserer mer på individuell selvutvikling.
Sammenfattende viser denne komparative analysen at Gurdjieff, Gebser og Jung deler visse likheter i deres tilnærminger til menneskelig bevissthet, spesielt i vektleggingen av det ubevisste og individuell selvutvikling. Samtidig bringer hver av dem unike perspektiver og metoder inn i diskusjonen.
Kvantemekanikk kan spille en rolle i forståelsen av bevissthet. Tanken er at bevissthet ikke er begrenset til hjernen, men at kvantefysiske fenomener kan påvirke bevissthet på et dypere nivå. Det er foreløpig ingen konsensus om hvordan kvanteaspekter kan være direkte knyttet til bevissthet, og denne tilnærmingen møter betydelig skepsis i fysikernes fagmiljø.
Comments