I 1928 ble Josef Stalins første femårsplan lansert i den ferske Sovjet-Unionen. Blant genistrekene han kom fram til var å ta eiendomsretten fra alle selveiende jordbrukere. Målet var å opprette jordbrukskollektiver, fremfor alt i jordbrukets skattekammer Ukraina. Mange bønder valgte å sette fyr på avlinger og eiendom, noe som gjorde at de ble henrettet. Men Stalins slaver var umotiverte til å gjenoppbygge en, altså en eneste en, eksperimentell nasjonal jordbruksbedrift som skulle forsyne hele befolkningen med jordbruksprodukter. Selv Henry Ford ga sine arbeidsmaur en belønning, her var det kun ren plikt - å jobbe for en ideologi folket ikke skjønte hva gikk ut på.
Selv om konkurs ikke eksisterte i Stalins verden, førte eksperimentet til det forrige årshundrets største hungersnød. Resultatet var 11 millioner døde under Holodomor i 1932-1933. Stalin hadde i likhet med Putin egne løgnmakere rundt seg, som kun bekreftet ethvert innfall den røde paven kom opp med. Blant disse hoffnarrene var Genrikh Yagoda. Han videreførte Stalins logikk for å løse det evige problemet med to millioner politiske fanger, tidligere kalt bønder. Mat var det ikke, og ikke ammunisjon eller arbeidskraft nok til å skyte dem. Hvorfor ikke plassere de på et isolert sted og la de produsere sin egen mat?
Plan 1 var å sende to millioner fanger til Sibir for å starte et kollektivt tvangsjordbruk. Men som vanlig fungerte ingen logistikk og ingen fordeling av ledelsen, siden en genial supermann tok eneveldige beslutninger. Et problem som ingen hadde tenkt på, var at ingen gårdsbruk foreløpig var bygget, et annet at hundretusenvis allerede ankom Sibir.
I den sibirske byen Tomsk ble 5000 fanger og 50 fangevoktere i 1933 sendt til en ubebodd øy et elvesystem for å bygge opp det nye jordbruket. Topografien besto hovedsakelig av myr, med innslag av skog. Meningen var at fangene skulle være motiverte til å hogge ned skog for å bygge seg hus, deretter så korn for å skaffe seg mat.
I tillegg til bønder, var det også en overklasse av russiske kriminelle blant de innsatte. Frykt skulle bidra til at alle gjorde som beordret. Meningen var at de innsatte skulle få en liten brødbit hver dag, men så fort fangevokterne ble overlatt til seg selv så gadd de ikke å bake brød. Fangevokterne var nemlig også tidligere innsatte kriminelle. Det brøt fort ut hungersnød og desperate fanger begynte å spise ethvert tenkelig og utenkelig rundt seg. På under fem dager begynte de å spise hverandre. De sterkeste fangene jaktet på andre fanger som vilt og spiste etterlengtet kjøtt på grillspyd.
De fleste på øya døde og det ble aldri agricultural farms, only animal farms and funny farms - litt for å foregripe George Orwell. Denne forfatteren ville lett forespeile oss at det samme kommer til å skje når de globale ressursene ikke lenger kan mette befolkningen, og alt synker ned i en gjørme av darwinisme i katastrofe-modus.
Dette har skjedd innenfor mindre systemer blant gode kristne mange ganger, så ingen er bedre enn andre når det er desperasjonen som rår:
https://www.nettavisen.no/desperate-maltider/f/5-95-1097712
Bon apetite! Hva tenker du et stadig større forbruk av stadig minkende ressurser vil føre til her på kloden? Økt velstand?
Comentários