Det er høyst verdsatt i samfunnet at man bare bruker den ene halvdelen av hjernen.
Iain McGilchrist, psykiater og forfatter av The Master and His Emissary, har forsket på den hemisfæriske asymmetrien i flere tiår. De fleste kjenner vel til at den venstre hjernehalvdelen er orientert mot logiske ferdigheter og den høyre mot kreativitet og det mange kaller det metafysiske.
Skolen er stort sett slik at den trener opp halve hodet. Gjett hvilken hjernehalvdel?
I 4G-systemet overstyrer alltid kvantitet kvalitet. Pølsemakeren vil lage mer pølse og får betaling for å lage reklame for å få alle og enhver til å spise mer pølse. Karakterene blir stadig bedre, til tross for at de som går ut av vgs blir stadig mindre egnet til å møte samfunnet. Så det spørs hvor pølsemakeren har gjort av seg. Og ikke minst: Hvilke politiske partier ønsker å ansette flest mulige pølsemakere? Tenk etter selv.
McGilchrist:
"The left hemisphere is a wonderful servant, but a very poor master".
Skal skolen produsere lydige pølser eller selvdrevne pølser? Skal spørsmålet om hvorfor skolen produserer pølser undertrykkes? Det er ikke lov å tenke at skolen kunne ha produsert noe annet?
Problemet er at skolen undertrykker det å skape ideer, men legger trykket på "det harde arbeidet", uten at noen har tenkt at det bør ligge en idé bak arbeidet. Er evnen til å løse andregradslikninger og oppramsing av 9 ordklasser det du trenger resten av livet?
Rolling Stones har linjen "I could not foresee this thing happening to you" i klassikeren "Paint It Black" (1966), men McGilchrist skriver:
I know that in common sense terms there can’t be relationships between things that haven’t yet come into being, but a helpful image might be of a net. There is a lovely image in Vedanta of Indra`s net, which is a net that covers the cosmos and at every crossing point of the net there is a little jewel, which reflects all the other crossing points in the net. But because a net begins with connections and only becomes a net after there have been lots of connections made, and little nodes that we look at which we call the bit, net (?).
Another way of thinking about the problem is that you can’t start with things and say “so, how are they related?” because fundamentally the way things are related – the context in which they are – tells you what they are. They aren`t what they will be when they`re in that context of a relationship, before they´re in that context of relationship. So it involves appreciating a cohesive whole – something that comes into being together rather than sequentially and serially. A gestalt as a German say. A term that`s gone into psychological language, not a construction of parts – and entering into an “I thou”-relationship – not just an “I it”-relationship.
Paradox means, literally, a finding that is contrary to received opinion or expectation.
That immediately alerts us, since the purveyor of received opinion and expectation is the left hemisphere.
I called it a sign that our ordinary ways of thinking, those of the left hemisphere, are not adequate to the nature of reality. But – wait! Here it seems that the left hemisphere, with its reliance on the application of logic, is stating the opposite: that it is reality that is inadequate to our ordinary ways of thinking.
Utfordring: Tenk først hva som er virkelighet med høyre hjernehalvdel, deretter med venstre.
Ikke omvendt!!
Comments