Mer enn en tredjedel av maten som produseres i USA går til spille. Mesteparten av det ender opp på søppelfyllinger der det blir en viktig kilde til metan når det forfaller. Metanutslipp er som kjent med på å gjøre planeten vår varmere.
For første gang har det blitt laget en rapport som kvantifiserer disse utslippene.
Bortkastet mat som råtner på søppelfyllinger er en stor og voksende kilde til de amerikanske metanutslippene. Disse er det mye lettere å redusere enn å kvitte seg med 12 millioner biler, men det avhenger av om det finnes vilje til å redusere dette problemet.
Shannon Kenny ved US Environmental Protection Agency (EPA) og hennes kolleger estimerte disse metanutslippene ved å bruke data samlet inn av operatører av mer enn 2600 deponier mellom 1990 og 2020. De modellerte metanutslipp fra avfallet ved å vurdere en rekke faktorer, inkludert de forskjellige typer deponier og nedbrytningshastigheter for ulike typer organisk materiale. Avfallsdeponier utgjør omtrent 15 prosent av USAs metanutslipp og er den tredje største kilden til slike utslipp etter produksjon av fossilt brensel og buskap. I deponier råtner mat, men også nedbrytning av papir gir metanutslipp.
De fant at i 2020 alene frigjorde matavfall på deponier i USA nok metan til å ha en global oppvarmingseffekt tilsvarende 55 millioner tonn karbondioksid i løpet av de neste 100 årene – omtrent så mye som 12 millioner bensindrevne biler genererer i løpet av et år. Totalt sett utgjorde matavfall nesten 60 prosent av metanutslippene fra deponier, til tross for at det bare sto for omtrent en fjerdedel av det totale avfallet på disse deponiene. Det er et stort problem at det ikke eksisterer tiltak for å forsøke å få forbrukerne (og matvarebutikkene) til å redusere matsvinnet.
Rapporten påviste at i tidsrommet 1990 til 2020 nesten tredoblet utslippene fra matavfall seg, selv om metanutslippene fra deponier hadde en nedgang per vektenhet på grunn av tiltak for metanfangst. Den store økningen i utslipp skyldtes økningen i mengden matavfall, samt at matavfallet råtner før det når fangstsystemene, fordi kapasiteten er sprengt.
Liz Goodwin ved det miljøvennlige non-profit World Resources Institute i Washington, DC, sier at funnet viser tydelig viktigheten av å redusere matsvinn, ikke bare for å dempe metanutslipp fra deponier, men også for å redusere klimagass- og arealbrukspåvirkningene forbundet med produksjon av mat som likevel kastes.
Ved siden av studien oppdaterte EPA sin rangering av de mest miljøvennlige tilnærmingene til å håndtere matrester. Den fant ut at det er mest nyttig å redusere avfall i alle deler av produksjonskjeden. Å bruke overflødig mat til dyrefôr, kompostere det eller bruke den til å produsere biogass er også gode alternativer, selv om de bare har små eller nøytrale miljøgevinster. De mest negative miljøgevinstene får man ves å brenne mat i forbrenningsanlegg, sende den i avløpet eller la den på søppelfyllinger.
Dette viser at mange rike land i verden mangler vilje til å redusere sine utslipp av klimagasser og politiske systemer som gjør at det handles. Mange land har et folkeopplysningsproblem der velgerne har helt andre saker på sin politiske agenda.
Comentários