Hva er det som gjør oss til de vi er? Mange kaller dette rett og slett for kulturen og dette favner jo svært vidt. I denne sammenhengen setter jeg fokus på den felles indoeuropeiske kulturen nå det gjelder felles språk og felles kulturer. Da er det best med en gang at det sannsynligvis ALDRI har eksistert ET felles indoeuropeisk språk de andre springer ut i fra - eller ETT sett med opprinnelige myter som de senere formene alle springer ut i fra. Kultur har alltid vært et område med vekselvirkninger og spredning av impulser. Myten om nasjonalstaten har forsøkt å redusere kulturelle vekselvirkninger, på samme måtene som religionene har forsøkt det samme før. Utveksling av fri informasjon bør begrenes - høres dette kjent ut?
Svaret på "hvem er vi?", er naturligvis svært omfattende og avhenger av hvordan vi ser på oss selv. På 1800-tallet var det moderne å dele opp kulturer, gjerne der et noen lunde felles språk skulle kunne avgrense såkalte nasjonalstater. På en måte skulle dette etterfølge tidligere konger og keisere.
Lingvister og andre spesialister innen humaniora i dag vil nok mene at en slik inndeling var alt for snever og vil nok heller ha en preferanse for å se på hele det indo-europeiske språkområdet som en sammenhengende kultur, med diverse lokale variasjoner. Selv om språklig fellesskap ikke alltid betyr at det har vært kulturell kontinuitet, så kan det bety dette. Uansett var den nye moten av nasjonalisme lett å spre i Europa på 1800-tallet.
Den tidlige indoeuropeiske mytologien ga tidlig grobunn til det som senere ble store sivilisasjoner, østlige høykulturer som etter mange tusen år vandret inn på det europeiske kontinentet. Språket og mytene var med på flyttelasset.
Den største vanskeligheten med å finne mytenes opphav (tolk "opphav" som en flertallsform), er naturligvis at de ble utviklet før det fantes noe skriftspråk. Mytene forflyttet seg fra generasjon til generasjon ved muntlige overleveringer. De forflyttet seg også ved massive migrasjoner, men også ved at lokale kulturer assimilerte mytene. Før jeg kommer med to eksempler på urmyter, kan det være greit med noen ord om å rekonstruere både språk og de eldste mytene vi kjenner til.
Basert på språklige likheter har man i flere hundre år kunnet rekonstruere et forlengst utdødd urspråk. Likeledes er komparativ mytologi et fagfelt som har gjort det mulig å rekonstruere de eldste mytene. De viktigste mytologiene som brukes i komparativ rekonstruksjon er indo-iranske, baltiske, romerske og norrøne (greske myter er mer fargelagt av ikke-indoeuropeiske kilder), i tillegg ofte støttet med belegg fra de keltiske, greske, slaviske, hettittiske, armenske, illyriske og albanske tradisjonene.
Det sies at det er mye mellom himmel og jord. Dette ble Far og Mor i både menneskenes verden og i gudenes verden.
Urform | Tolkning | Sanskrit | Gresk | Latin |
dyesus | dagslysets himmelgud, himmelfar | deiwós | deiwós | deiwós |
degom | jordguden, jordmor | bhumi | gaia | tellus |
Barn av Dyesus og Degom:
Sehaul / Sehul = solgudinnen
Mehnot = måneguden
Haéwsōs = daggrygudinnen
dyesus phater = gudfar, gud fader
degom mather = godmor, moder jord
pl̥thaéwih = den store (betegnelse på moder jord)
Kognater i senere språk:
deiwos - PIE (proto-indoeuropeisk) -
dive-dive - vedisk sanskrit - dag for dag
dyumán- sanskrit - himmelsk, skinnende, strålende
dies - latinsk - dagens gudinne
deus - latinsk - gud, himmelgud, guddom
endios - gammelgresk - middag
,
Greske himmel og jord guder:
zeus = himmelgud
gaia = jordgud
Romerske himmel og jord guder:
Jupiter - djous patēr = himmelske far
Tellus - jordgud
I. Skapelsen (og litt om solen, en del av tidens urverk)
Sehuls daglige ferd over himmelen er et kjent motiv fra bronsealderen og hestevognen er kjent i mange versjon av indoeuropeiske myter. The daily course of *Seh₂ul across the sky on a horse-driven chariot is a common motif among Indo-European myths.
Denne solguden har i litt varierende grad inngått i myten om skapelsen. Denne historien skildrer i sin urform en mytisk skikkelse assosiert med torden som dreper en flerhodet slange for å frigjøre strømmer med vann som hadde tidligere vært innestengt. Allerede i de tidligste formene for skapelsesmyter tenkte mennesker over hva som var før skapelsen. I senere nedskrevet form har vi noen beskrivelser:
Rigveda: "verken vesen eller ikke-vesen eksisterte, ingen luft, ingen himmel utenfor en ikke-eksisterende jord"
Völuspá: "det var verken sand, hav eller bølger, ingen jord eller himmel over, kun et tomrom kalt Ginnungagap (= begynner-gapet, tomrommet i starten)
I Norrøn mytologi oppstår selve Ginnungagap når luft fra det kalde Nivlheim i Nord og ildlandet Muspelheim i Sør. Kjempen Yme (eller Ymir) blir skapt i Ginnungagap når varmen smelter den evige isen. Der er uklart om Yme er støpt i is av annet materiale eller om kjempen er en slags manifestasjon av isen. Yme var den første av jotunnene, kjempene. Flere har sett trekk ved denne myten som typisk indoeuropeiske (bl.a. Edgar C. Polomé). Derimot har Yddrasil (gresk: axis mundi), verdenstreet, trolig opphav i det sentrale eller nordlige Asia utenfor det indoeuropeiske språkområdet.
I gresk mytologi er Erebos (=mørket) et avkom av Chaos og far til Aether og Hemera. Nyx (=natt) er Erebos' søster. Erebos er også selve regionen sjelen må passere etter døden på vei til Hades. De forskjellige kildene varierer en del fra hverandre, noen gang er Erebus det samme som Tartaros eller Hades.
Går vi tusen år før den greske mytologien finnes det myter om to brødre, der den sterkeste må ofre broren sin for å skape verden:
Manu - mennesket = 1
Yemo - tvillingen = 2
Trito - helten, den tredje = 3
Portalen til en annen verden er også kjent lenge før den greske antikken. Den blir voktet av en vakthund og kan bare nås ved å krysse en elv. De udødelige gudene bor i en himmelvelving over de dødelige menneskenes bosted her på Degom, jorden, et enormt kontinent omgitt av hav på alle kanter.
Vi kan sammenfatte en del av dette til tre nært beslektede myter:
1. Proto-indoeuropeisk myte
Den proto-indoeuropeiske (PIE) skapelsesmyten, rekonstruert fra språklige og mytologiske paralleller på tvers av ulike indoeuropeiske kulturer, skildrer verden som dukker opp fra et kosmisk egg. Dette egget er ofte assosiert med en urgud eller guddom, som ofrer seg for å skape kosmos. Det resulterende universet blir deretter befolket av gudens dualistiske aspekter, som representerer orden og kaos, himmel og jord, natt og dag.
2. Hindu Purusa-myte
I Purusa "i oversettelsen Hymn of the Rigveda", en sentral hinduistisk tekst, er det kosmiske egget personifisert som Purusa, en gigant som blir ofret av gudene. Fra Purusas oppstykkede kropp oppstår universet, med hodet som danner himmelen, armene jorden, bena i fire retninger og pusten vinden. Gudene og ulike elementer er også skapt fra Purusas kroppsdeler.
3. Gresk kaosmyte
I gresk mytologi regnes Kaos, det opprinnelige tomrommet eller avgrunnen, som den første enheten som eksisterer. Fra kaos dukket Gaia (Jorden), Tartarus (underverdenen), Eros (Kjærlighet) og Erebus (Mørke) opp. Disse gudene ga deretter opphav til andre guder og gudinner, formet kosmos og etablerte grunnlaget for gresk mytologi.
II. Kunnskapens gave - vil vi egentlig ha den?
Temaet om "den forbudte frukten", som gjerne representerer kunnskap som mennesker ikke bør ha, er utbredt i forskjellige gamle mytologier på tvers av forskjellige kulturer. Dette tilbakevendende temaet kaster lys over det iboende menneskelige ønsket om kunnskap og de potensielle konsekvensene av å søke forbudte sannheter.
Den mest kjente versjonen i vår del av verden er nok den bibelske versjonen, men vi finner liknende myter over hele verden. Fellestrekk er ofte erkjennelsen av grenser for menneskelig kunnskap, men at vi har et potensiale for utvikling. Mange myter mener at ukontrollert nysgjerrighet kan føre til mange farer.
1. Edens hage
Eden-historien, den greske myten om Pandoras eske og indianerhistorien om de to søstre –
I den bibelske Eden-fortellingen symboliserer den forbudte frukten fra Kunnskapens tre kunnskapen om godt og ondt, som Gud forbyr Adam og Eva å konsumere. Dette forbudet tjener som en påminnelse om de menneskelige begrensningene og farene ved å tilegne seg kunnskap utenfor vår evne til å håndtere. Ved å konsumere den forbudte frukten får Adam og Eva selvbevissthet og evnen til å skille mellom rett og galt, men det fører også til deres utvisning fra Edens hage og innføring av lidelse i verden.
2. Pandoras eske
Denne greske myten utforsker kunnskapens paradoksale natur. Pandora, den første kvinnen skapt av gudene, får en boks med instruksjoner om å aldri åpne den. Imidlertid driver nysgjerrighet henne til å være ulydig, og slipper løs en mengde ondskap over menneskeheten. Denne myten fremhever potensialet for at kunnskap kan gi både nytte og skade, avhengig av hvordan den brukes. Mens kunnskap kan åpne for nye muligheter, er det også viktig å utvise forsiktighet og vurdere de potensielle konsekvensene av våre handlinger.
3. De to søstrene
Denne indianerhistorien er også kjent som historien om maismoren og bønnemoren, gir et annet perspektiv på den forbudte frukten. I denne myten blir to søstre, den ene representerer mais og den andre bønner, advart mot sine respektive avlinger. Den nysgjerrige yngre søsteren ignorerer imidlertid advarselen og smaker på bønnene, noe som fører til en konflikt mellom de to søstrene og ødeleggelsen av avlingene deres. Denne historien understreker viktigheten av å respektere den naturlige verden og konsekvensene av å ignorere advarsler eller forstyrre balansen i naturen.
4. Udødelighetens eple
I den irske myten om Cuchulainn blir helten tilbudt tre epler fra Garden of Youth, som har kraften til å gi udødelighet. Imidlertid nekter Cuchulainn eplene, og erkjenner at udødelighet ville frata ham evnen til å oppleve kjærlighet, tap og hele spekteret av menneskelige følelser. Denne myten understreker verdien av menneskelig erfaring og viktigheten av å omfavne livets utfordringer og triumfer.
5. Myten om den kunstige intelligensen
Konseptet om den forbudte frukten reiser flere tankevekkende spørsmål. Kan AI betraktes som en slags forbudt kunnskap som menneskeheten ikke bør ha? Mens AI tilbyr et enormt potensial for å forbedre livene våre, utgjør det også unike utfordringer og risikoer. Ettersom AI fortsetter å utvikle seg, er det viktig å nøye vurdere de etiske implikasjonene av bruken og sikre at den utvikles og distribueres på en ansvarlig måte.
III. En ny morgen gryr
Hvorfor AI IKKE er den forbudte frukten:
Potensielle fordeler: AI kan gi enorme fordeler, som å løse vanskelige problemer, forbedre helsevesenet og forbedre menneskelige evner.
Menneskelig tilsyn: AI kan utvikles og brukes ansvarlig under menneskelig tilsyn, for å sikre at den er i tråd med menneskelige verdier og etikk.
Begrenset forståelse: Vår forståelse av AI er fortsatt begynnende, og det er for tidlig å merke den som en forbudt frukt uten å forstå potensialet fullt ut.
Potensialet for AI til å løse globale utfordringer: AI kan spille en avgjørende rolle i å møte globale utfordringer som klimaendringer, fattigdom og sykdom, noe som potensielt kan føre til en bedre fremtid for menneskeheten.
Viktigheten av menneskelig ansvar for å veilede AI-utvikling: AI er et verktøy som kan brukes på godt eller ondt, avhengig av menneskelig intensjon. Det er opp til menneskeheten å sørge for at AI utvikles og brukes ansvarlig.
Menneskets evne til å tilpasse seg og sameksistere med AI: Gjennom historien har mennesker tilpasset seg nye teknologier, og vi kan sannsynligvis også gjøre det med AI.
Nøkkelen er å utvikle etiske retningslinjer og rammeverk for AI-utvikling og bruk.
De potensielle fordelene ved AI-menneskelig samarbeid: AI kan øke menneskelige evner og kreativitet, slik at vi kan oppnå mer enn vi kunne alene.
Viktigheten av å fremme offentlig forståelse og utdanning: Offentlig bevissthet og utdanning er avgjørende for å sikre at AI utvikles og brukes ansvarlig.
Behovet for internasjonalt samarbeid og regulering: Ta tak i utfordringene og mulighetene som AI gir oss.
Comentarios