Miljøberikelse for god velferd
De fleste norske elever lever innendørs. For at elevene skal få mulighet til å dekke sine viktige atferdsbehov innendørs, får alle norske elever miljøberikelse i form av plattformer de kan ligge oppå eller under og materiale til utforskning og lek. Vel og bra det, men fire av fem norske elever er avlet til ekstrem vekst og unormalt høye prestasjoner som gjør det vanskelig for den å få hverdagen til å henge i hop.
Vel, dette var en lettere omskriving av krav til kyllingvelferd OG problemet med å sette så høye krav til vekst, at det går utover kyllingens hverdag. Her finnes det i hvert fall et tydelig regelverk: Det skal ikke være mer enn 25 kg kylling per kvadratmeter areal. Forsøk deg på et regnestykke over hvor mange kvadratmeter et klasserom med 30 elever bør være. Gjennomsnittsvekten til en 15-åring er 52 kg. Dette skulle da tilsvare et klasserom med en størrelse på minst 62,4 kvadratmeter, selv uten at vi tar med de voksne. Hvem har mest plass rundt seg, elevene eller kyllingene? Et tydelig regelverk for størrelsen på klasserom vil ruinere myndighetene. En reform som gikk på å sette minstekrav til areal inne og ute ville nok koste mye penger. Eksamen og Nasjonale Prøver koster 3 milliarder å drifte hvert år, kunne noen av disse pengene i stedet styrket elevenes velferd?
TV2 rapporterer i en artikkel med fokus på skolevegring at minst 30 000 barn har bekymringsfullt høyt skolefravær (regnet som over 10%), kanskje så mye som det dobbelte. 60 000 elever tilsvarer et helt årskull av elever. På Nittedal ungdomsskole har nå 80 av 400 elever, altså hver femte elev, et fravær som karakteriseres som bekymringsfullt. Mer enn 15 elever møter sjeldent på skolen eller ikke i det hele tatt.
Vi har nøye målinger i alle kommuner av resultater på Nasjonale Prøver og elevenes trivsel, men utrolig nok har ingen vært interessert i å samle tall om elevenes tilstedeværelse. Er ikke dette viktig nok? Tendensen til økt fravær var der allerede før pandemien, og har skutt fart de siste årene.
Hvorfor denne katastrofale økningen? Sosiale medier har nok vært en medvirkende årsak, men det må være noen enda sterkere underliggende faktorer. Jeg tror vi her må se nærmere på elevens velferd og skoledagens innhold. Mange elever føler at skolehverdagen har liten relevans for sin egen hverdag. Noen skriker etter en lov og orden skole med en vekter i hvert klasserom. Løsningen er nok ikke 30 elever som sitter stille mesteparten av dagen og blir overøst med 4G-skolens ideale om en skole tilpasset akademikerbarn. Noen går lengre og vil at barn skal straffes. Det er straff nok med en hverdag som ikke gir dem mening.
Til syvende og sist er det litt merkelig at det er tydelige regler for dyrevelferd på mange mulige områder, men det er for dyrt å spesifisere en minstestandard for hvor mye plass elevene skal ha rundt seg. Er det realistisk å anta at de får like liten plass rundt seg på sin fremtidige arbeidsplass som de har i klasserommet? Er det realistisk at de ikke får noen form for fleksible ordninger på sin fremtidige arbeidsplass? Det gamle industrisamfunnet henger i igjen i måter vi organiserer skolen på.
Det hjelper ikke å gå på skolen, når problemet er på skolen hele tiden.
Jente, 10 år
Comments