Hvor intelligente er vi egentlig?
Svaret på det spørsmålet bestemmes i stor grad av perspektivet denne problemstillingen ses fra, og dermed av de tiltak og kriterier for etterretning som velges. For eksempel kan vi sammenligne naturen og kapasiteten til menneskelig intelligens med andre dyrearter. I så fall fremstår vi som svært intelligente. Takket være vår enorme læringskapasitet har vi det desidert mest omfattende arsenalet av kognitive evner for autonomt å løse komplekse problemer og oppnå komplekse mål. På denne måten kan vi løse et stort utvalg av aritmetiske, konseptuelle, romlige, økonomiske, sosio-organisatoriske, politiske problemer og mye mer. Primatene – som bare skiller seg litt fra oss i genetiske termer – ligger langt bak oss i så måte. Vi kan derfor legitimt kvalifisere mennesker, sammenlignet med andre dyrearter som vi kjenner, som svært intelligente.
Imidlertid kan vi også se forbi dette zoologiske perspektivet og prøve å måle vår intelligens i mer absolutte termer, dvs. ved å bruke en skala som strekker seg fra null til det som er fysisk mulig. For eksempel kan vi se på beregningskapasiteten til en menneskelig hjerne som et fysisk system (Bostrom, 2014; Tegmark, 2017). Den rådende oppfatningen i denne forbindelse blant AI-forskere er at intelligens til syvende og sist er et spørsmål om informasjon og beregning, og (dermed) ikke om kjøtt og blod og karbonatomer. I prinsippet er det ingen fysisk lov som hindrer at fysiske systemer (som består av kvarker og atomer, som hjernen vår) kan bygges med mye større datakraft og intelligens enn den menneskelige hjernen. Dette vil tilsi at det ikke er noen uoverkommelig fysisk grunn til at maskiner en dag ikke kan bli mye mer intelligente enn oss selv på alle mulige måter (Tegmark, 2017).
Vår intelligens er derfor relativt høy sammenlignet med andre dyr, men i absolutte termer kan den være svært begrenset i sin fysiske datakapasitet, om enn bare av den begrensede størrelsen på hjernen vår og dens maksimalt mulige antall nevroner og gliaceller, (f.eks. Kahle, 1979).
Dette er en oversatt sammenfatning av en del poenger disse ekspertene har kommet fram til.
Comments