Hørt om BIG Bell-eksperimentet? Det ble gjennomført i 2016 og viste ettertrykkelig at Einstein tok feil. Selve testen gikk ut på at 12 laboratorier mottok data i form av nuller og ettall fra over 100 000 deltagende menneskelige spillere. Som ventet bekreftet eksperimentet Niels Bohrs teori om at noe kan eksistere først idet det blir observert. Verden kan ikke eksistere uavhengig av observasjon. Det selvbestemmende subjektet, skapt av menneskelig bevissthet, er et kjerne-element i 5G-skolen.
https://forskning.no/fysikk-forskningens-historie-ny/nettspillere-ga-nytt-stikk-til-bohr-over-einstein/268698
https://forskning.no/fysikk-vitenskapshistorie/2016/11/bli-med-pa-verdensomspennende-kvantefysisk-eksperiment
Vi står nå på terskelen til utviklingen av de første kvante-datamaskinene. Disse bruker kvantebits som informasjonsenhet, altså nanopartikler som elektroner, fotoner eller atomer.
Problemet er at kvantebits er veldig følsomme for støy som magnetfelt, lys og varme. For å unngå at kvantebits endrer kvantetilstand trenger man (i hvert fall foreløpig) å holde temperaturen nede på det absolutte nullpunktet 0 K (-271,1 C).
Man utvikler to typer kvantebits, nemlig fysiske kvantebits for å gjøre utregningene og logiske kvantebits for å rette utregninger som er feil. På det stadiet man er nå, har man funnet ut at et system bestående av 49 fysiske kvantebits har en lavere feilprosent enn et bestående av 17 kvantebits. Arbeidet er helt i startfasen, men det er oppmuntrende at feilprosenten synker når omfanget på systemet øker. Man har også klart å lage en kvantesikret nett-forbindelse som bruker sammenfiltrede fotoner for å sikre mot hacking. Alt det som er nevnt er nyskapende forskning fra Niels Bohr-instituttet i Danmark.
https://forskning.no/data-fysikk-mobiltelefon/kvante-gjennombrudd-beviser-30-ar-gammel-teori/2166386
De siste 20 årene han levde, var Stephen Hawking opptatt av spørsmål knyttet til informasjonen i universet. Informasjonen er nedfelt i kvantefeltene, kan ikke oppstå fra intet og kan ikke ødelegges. Her er vi egentlig ved den største utfordringen innen moderne fysikk, nemlig å forene Einsteins klassiske rom-tid teori med kvantemekanikken.
Mange tar kausalitet for gitt, nemlig at årsaken alltid kommer før virkningen, men tidens pil har faktisk ikke noe å si for kvantemekanikken. Den gjør prediksjoner uavhengig av hvordan vi oppfatter tid. Motsetningene mellom klassisk fysikk og kvantemekanikk blir størst under de mest ekstreme forholdene. Slike forhold finner vi rundt svarte hull. Jeg nevner at ingen har bevist at svarte hull eksisterer, vi har kun observert at det finnes supermassive objekter noen steder i universet - og frem for alt i sentrum av mange galakser.
Problemet oppstår i det vi antar at det svaret hullet spiser opp materiale fra omgivelsene sine. Informasjonen i partiklene kan nemlig ikke forsvinne. Noen fysikere løser dette problemet ved å anta at informasjonen blir sittende fast i begivenhetshorisonten, den sonen rundt det svarte hullet der lyset verken kan unnslippe eller falle inn i hullet.
En av de som har forsket på problematikken rundt svarte hull, er den britiske matematikeren Sir Roger Penrose. Han har også mange tanker rundt bevissthet, som han setter i forbindelse med den universelle informasjonen i kvantefeltene. Han mener bevissthet er ikke-algoritmisk og at KI derfor aldri kan bli bevisst, kun bli stadig bedre i å simulere bevissthet. Han trekker også i tvil at den som oppdager nye matematiske sannheter faktisk mottar noe ny informasjon. Det å se noe nytt kan ikke beskrives algoritmisk. For å vurdere om en ny algoritme faktisk vil virke, trengs innsikt, ikke nok en algoritme. Informasjonen var der hele tiden, en ny matematisk oppdagelse er en form for "plutselig å huske noe nytt".
Penrose (i likhet med Harari) mener altså at ekte intelligens krever at en bevissthet er til stede i tillegg. KI er rundt oss hele tiden, men det er vi som setter oss i førersetet og styrer romskipet vårt.
Comments