Hvem overvåker egentlig hvem?
Sannheten er at alle blir overvåket, både av USA, Kina og en rekke andre stormakter. Omfanget av overvåkningen vakte enorm interesse i den internasjonale pressen i 2013. Vår hjemlige debatt om personvern i skolen blir temmelig meningsløs. Personvern finnes ikke!
Sentralt i å skape større bevissthet rundt det at vi alle går rundt som vandrende produkter, var avsløringene gjort av Edward Snowden. Det at han delte millioner av hemmelige dokumenter, for eksempel fra NSA, er velkjent, men han forstod også før de fleste at en av de viktigste funksjonene til internett er som et medium for globale spredningskulturer. Et par eksempler er Wikipedia og rettighetsfri deling av programkode. Nye fenomener kan spre seg lynraskt, og særlig dersom de er nesten (eller helt) kostnadsløse.
I Permanent Record (2019) skriver Snowden blant annet om skolesystemet. Gjennom skolen lærer vi at gjennom det representative demokratiet, godkjenner vi at folkevalgte har styringen. Derimot mener han at demokrati ikke gjelder på skolen. Lærerne lager sine egne regler for å maksimere sin egen innflytelse. Dissens aksepteres ikke, fordi det vil sette regelmakerne i en uheldig situasjon. I det amerikanske skolesystemet risikerer du en advarsel dersom du påpeker at en lærer har gjort feil.
Å hacke et system, vil si at du forstår systemets regler bedre enn de som har skapt systemet. Hacking innebærer altså et stort antall systemer, ikke bare databehandling. Eksempler kan være et lovsystem, et økosystem eller et system for å regjere et land. Et system består av mange deler som til sammen fungerer som en konstruert enhet. Systemer er altså konstruerte. Dersom det er en feil, ligger den sjelden der feilen oppdages. Men må spole tilbake fra øyeblikket feilen oppdages og bakover i tid.
Man må gjennomgå algoritmene. Ble oppgaven til en komponent i systemet stoppet, altså hindret av en annen? Tok et program, en datamaskin eller en gruppe mennesker over mer enn sin rettferdig andel innenfor systemet?
Mange amerikanere har den oppfatningen at Kina er et autoritært helvete. Gjennom sitt arbeide, begynte derimot Snowden å se USA som et speilbilde av Kina. USA hadde tilgang til kinesisk informasjon - og til informasjon fra resten av verden. Man stjeler informasjon fra sine fiender - og deler med sine venner. Alle stormakter tenker slik.
Å si at man ikke bryr seg om sitt privatliv på nettet, siden man ikke har har noe å skjule, blir det samme som å si at man ikke bryr seg om talefrihet, fordi man ikke har noe å si.
Comments